Begreper vi bruker i fargeanalyse

Fargetone

Fargetone er et begrep for kategoriene vi bruker. Jeg sier fargetone når jeg vil bruke et annet ord enn årstid. Begrepene brukes om hverandre, og betyr det samme. 

Årstid

I fargeanalysesammenheng betyr årstid det samme som fargetone. 

Fargeanalyse startet med å dele folk inn i varm og kjølig basert på hud, hår og øyefarge, og dele disse inn i to hver, to typer varm, to typer kjølig. Og fordi det er praktisk å sette merkelapper på ting for å lære og å huske de, så ble begrepet årstider brukt for å beskrive de fire forskjellige kategoriene. Og fordi de som skapte disse klassifikasjonene var vesteuropeiske, brukte de begreper fra fra den nordlige halvkule: vinter, vår, sommer, høst. 

Dette var greit helt til det ikke var det.

Fordi ideen om bare fire kategorier var for begrensende. Mange mennesker følte seg ikke helt hjemme i noen av årstidene. 

Det viser seg at ikke alle mennesker er helt varm eller helt kjølig. Det neste steget var å introdusere nøytrale fargetoner. 12 tone fargeanalyse systemet gir hver av de fire årstidene to nøytrale underkategorier, og plasserer de på en sirkel, fire "ekte" årstider, og to nøytrale årstider for hver av disse, slik:

Det fins andre system som bruker andre kategorier, og noen har mer enn 12 kategorier.

Det fins systemer som ser bort fra kategorier i det hele tatt, hvor de skaper en fargetone for hver individuelle klient. Det er ingen ting i veien med noen av de andre systemene. Som jeg sa i den første leksjonen: Hvordan vi oppfatter farge er kulturelt, personlig, og avhengig av de andre fargene vi ser ved siden av hverandre. Og på grunn av dette skal jeg ikke diskutere om et system er mer "rett" enn et annet. Jeg valgte 12 tone systemet fordijeg finner det profesjonelt og kompleks nok til å gi rik informasjon, og det er ikke for komplisert å forstå. Det er lett å anvende i dagliglivet, og jeg arbeider ut fra dette.

Farge

Rød, blå, grønn, orange, dette er alle farger eller fargefamilier. Alle årstider kan bruke alle slags farger, men i mange ulike varianter av disse. Farge kan også beskrive hvilket nivå av varme en fargetone har.

Verdi

I fargeanalyse sammenheng, beskriver verdi hvor lys eller mørk en farge er. Sort har den laveste verdi, og ren hvit har den høyest mulige verdi. En lavere verdi av en farge vil være en mørkere variant av fargen, nærmere sort. Høy fargeverdi angir en versjon av fargen som er lysere, nærmere hvit. 

Kontrast

Et aspekt av verdi er kontrast. Når vi snakker om høy kontrast, mener vi farger som er langt fra hverandre i verdi. Vi kan skape kontrast i et antrekk ved å velge farger med ulik verdi. Og noen mennesker har større kontrast i seg selv, med stor forskjell i farge mellom øyenbryn, øyefarge, lepper og huden, mens andre har lyse bry, lys øyenfarge og lys hud.

Hver årstid har sin karakteristiske kombinasjon av farge, verdi og intensitet for å formidle essensen av sin fargetone.

Og det er her det begynner å bli riktig spennende!

"Shade and tint"

Disse engelske begrepene har jeg vansker med å oversette. Shade er en mørkere versjon av en farge (lavere verdi), og tint er en lysere (høyere verdi). Tint er ikke det samme som pastell, men begrepet brukes ofte på norsk for å beskrive en lys farge. I fargeanalyse sammenheng bruker vi begrepet pastell om en farge som har litt grått i seg, og en tint er en renere versjon av den lysere fargen, som er like lys, men mindre grå.

Intensitet

Det engelske begrepet chroma kan oversettes med intensitet. For å skape lavere intensitet, tilsetter vi grå. Mindre grå i en farge gjør den renere, mer intens, med mer chroma.

Se på Munsell fargetreet. Det illustrerer farge, verdi og intensitet. Dette er en tredimensjonal modell hvor de ulike fargene er plassert som greiner ut fra en trestamme. Fargene med høyere verdi er samlet i toppen av treet, og de med lavest verdi nederst. Fargene nærmest trestammen har lav intensitet, og fargene lengre ut på greinene er renere og mer intense (høyere chroma).

Drapering

Drapering brukes både som substantiv og verb. Drapering brukes om stoffstykkene vi bruker under fargeanalysen. Stroffstykkene er nøye utvalgt for å å sammenlignes med hverandre og med huden din, for å avsløre din årstid. 

Og som verb: å drapere. Vi refererer noen ganger til fargeanalyseprosessen som en drapering. Vi har ulike sett av draperinger, og de er brukt i en fast rekkefølge. Jeg skal fortelle mer om det i neste leksjon.