Gjør mote deg lykkelig?

Denne artikkelen er skrevet av journalist Julia Renate Ingebrigtsen og ble publisert i VG Pluss 7. mars 2016. Jeg syns forskningsarbeidet til Guro Sofie Ulsaker var svært interessant.

Under har jeg sakset inn teksten til artikkelen. Bildene kan du se dersom du abonnerer på VG Pluss og følger lenken i overskriften til selve artikkelen.

Gjør mote deg lykkelig?

Har du også følt at du har tatt på deg noe feil, og det eneste du vil, er å komme deg hjem og skifte? Hvor bevisst du er din egen klesstil, kan avgjøre hvordan du har det i livet.

VG Pluss Av Julia Renate Ingebrigtsen Foto: Krister Sørbø   7. mars 2016

Høye hæler, brune skinnsko, store smykker eller slitte jeans. Er du businesskvinne eller hippie? Trubadur eller lege? Snill eller streng? Ville du følt deg vel i nesten hva som helst, om noen ba deg ta det på deg? Neppe.

Hvis klærne dine representerer hvem du er som menneske, er du mest sannsynlig litt lykkeligere enn dem som ikke helt har funnet sin stil.

Mote er nemlig ikke bare for fashionistas.

– Jeg ville utforske hvordan mote henger sammen med hvem vi er, og hvordan måten vi kler oss er påvirket av samfunnet. Jeg har hatt en interesse for filosofi og alt som har med kunst og personlig uttrykk å gjøre, helt siden jeg var liten, sier Guro Sofie Ulsaker.

Ulsaker har nylig avsluttet en masterstudie i filosofi ved Universitetet i København. I sin avsluttende oppgave har hun undersøkt forholdet mellom mote, identitet og lykke. Kan klærne du har på deg være med på å påvirke hvordan du har det i livet ditt?

Ja, mener Ulsaker.

– Sammenhengen er egentlig mellom identitet og lykke. Mote er bare et bindeledd, sier hun.

Ulsaker skiller mellom to ulike typer lykke. Den hedoniske og den eudaimoniske.

– Den hedoniske kan beskrives som øyeblikkslykke. Den handler om nytelse eller å få behov tilfredsstilt, gjennom sex, sjokolade eller andre ting. Den er den følelsen av at du blir glad når du for eksempel våkner og det er sol ute, forklarer hun.

– Eudaimonisk lykke, derimot, er bærende for hvem vi er. Den handler om å realisere potensialene sine. Den handler ikke om umiddelbar tilfredsstillelse, men om verdier og potensial. Det er der identitet kommer inn. Når du uttrykker din sanne identitet, ditt autentiske jeg. Det er da det oppstår et potensial for å oppnå eudaimonisk lykke, forklarer Ulsaker.

Altså, et bevisst forhold til hva du har på deg, hva det uttrykker og hvordan du føler deg når du kler deg, kan ifølge Ulsaker spille en avgjørende faktor for hvordan du har det. Hva du har på deg, kommuniserer nemlig noe til omverdenen. Og ikke bare det, men når du føler deg avslappet og som deg selv, blir du tryggere og kjenner deg mer «på plass».

Selv er Ulsaker mer opptatt av identitet og stil enn de siste kolleksjonene, og kan huske hva hun hadde på seg under alle viktige hendelser siden hun var 12 år. Det har nemlig vært godt gjennomtenkte antrekk som skulle være med på å gi henne den riktige følelsen gjennom dagen eller anledningen.

– Jeg har bygget meg opp en samling med klær som helt klart sier noe om hvem jeg er. Jeg føler at stilen min gjenspeiler meg godt, forklarer Ulsaker, iført en sort- og hvitstripete genser for intervjuanledningen.

Ytre faktorer som miljø, forventninger fra andre, normer og trender er med på å påvirke hva du har i klesskapet ditt. Du kan se det i en skoleklasse, på en arbeidsplass og kanskje også på tettstedet der du bor?

Ulsaker mener at likhetstrekk i stil innad i grupper og samfunn, nok for mange sier mer om hvor vi fysisk hører til eller ønsker å passe inn, heller enn hvem vi er. Kanskje i så stor grad at vi rett og slett ikke vet, eller tør, å kle oss slik vi føler er riktig for vår personlighet.

– Vi kan bli født inn i en familie eller samfunnsklasse som vi ikke identifiserer oss med i det hele tatt. Mange filosofer snakker om at vi blir født autentiske, men at vi raskt begynner å påvirkes av et rammeverk, som for eksempel kultur. Vi tilpasser oss identiteter som allerede finnes i samfunnet, mener Ulsaker.

Å ta bevisste valg om å vise verden hvem du er, heller enn å følge strømmen, kan ha en rekke heldige konsekvenser, mener hun. Ikke bare vil du selv føle deg mer vel, du vil også ha større sjanse for å møte de folkene du har likhetstrekk med. Lever du et autentisk liv, er muligheten stor for at du havner der du har mest potensial for å blomstre, ifølge Ulsaker.

– Det er ikke klærne alene som gjør det, men tankeprosessen som ligger bak – en bevisst handling eller intensjon. Det er følelsen av å være på riktig sted eller på vei dit du vil. Jeg tror at folk ville blitt mer lykkelig av det. Det er så enkelt – og vanskelig – som at mote kan gjøre deg lykkelig fordi det er gjennom klærne du uttrykker din identitet, sier Ulsaker.

Spesielt i barne- og ungdomsårene er klær et er viktig redskap for å utforske identiteten, påpeker gestaltterapeut Tina Larsen.

– Vi bruker klær til å utforske hvor vi passer inn. Det handler om å gi signaler til omverden om hvilken gruppe vi hører til, sier Larsen.

Makten klærne våre gir oss til å uttrykke hvem vi er, er med på å skape sammenheng og trygghet i livene våre, mener terapeuten.

– Alt som samsvarer, gir en form for mening. Ønsker jeg å være en businesskvinne, kler jeg meg deretter. Og merker jeg at andre responderer på meg slik jeg forventer, gir det meg forutsigbarhet. Jeg kan selv være med på å forme inntrykket jeg gir. Jeg liker ikke å forenkle det for mye heller, for jeg vet at min seriøsitet gjenspeiles av ordene jeg bruker, ikke skjorten jeg har på meg. Når det er sagt, gjør riktige klær at jeg slapper mer av i meg selv, sier Larsen.

Du skal ikke undervurdere hva litt ekstra tid foran kleshaugen kan gjøre med en ellers grå dag, eller et jobbintervju du gruer deg til.

– For dette gjelder nok enda mer når du er usikker på deg selv, sier Tina Larsen.

Et knall antrekk kan være selvforsterkende og et kraftfullt verktøy som ikke skal undervurderes, mener sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye.

– Hvem har vel ikke følt en dag at vi har tatt på oss noe feil, og det eneste vi vil er å komme oss hjem og skifte? Og omvendt, når du er fornøyd, og du kjenner at kroppen reiser seg, du går på rett måte og du får den indre følelsen av å være på plass. Skal vi sette det i et sosialantropologisk perspektiv, har vi i alle kulturer og alle samfunn, til alle tider, brukt det ytre til å løfte oss opp og ned, sier Øye.

Hun mener at selv når du er alene hjemme, og kun skal sitte foran dataen og jobbe, kan antrekket ditt spille en rolle for humør og selvfølelse.

– Da tar du kanskje på deg en stor, fin genser du er fornøyd med, dropper sminken, men setter opp håret, fordi det bygger en ramme rundt dagen du skal ha og det du skal gjøre, sier Øye.

Hun tror at kvinner er flinkere til å innrømme hvor mye klær har å si.

– Vi blir jo veldig glade når vi har kjøpt oss noe nytt, og det forsterkes av at vi får blikk. Det gir oss trygghet. Det er jo også slik at om du har en trist dag, hjelper å ta en dusj, sminke deg og løfte deg selv. Du kler på deg en lykkefølelse, sier Øye.

Masterstudent Guro Sofie Ulsaker tror at klær er en del av et selvrealiseringsbehov, på lik måte som trangen til å bli anerkjent, følge drømmene sine eller oppnå de målene vi måtte ha.

– Det handler ikke nødvendigvis om å være så innmari individuell. For noen er det best å blande inn i mengden. Det som er viktigst, er at du tør å vise hvem du egentlig er. Å få bekreftelse på at du faktisk er et individ og å finne ditt eget uttrykk og dine egne behov, sier Ulsaker.

Hvor enn mye du tenker at mote ikke betyr noe for deg, og at du er trygg nok til å gi blanke i hva du har på deg, tror Ulsaker det er en stor sjanse for at du tar feil. Prøv bare å se det for deg, at du måtte ta på deg noe som overhodet ikke ville vært førstevalget ditt og som representerte en helt annen personlighetstype enn din egen.

– Hypotesen min var at selv om folk oppfatter seg som lite opptatt av mote og hva de har på seg, så har de et forhold til hvordan de går kledd. I mine spørreundersøkelser, gir alle uttrykk for at de har et bevisst forhold til hva de har på seg eller hvordan de blir oppfattet. Men samtidig har mange et nedlatende forhold til dem som er veldig åpent opptatt av å følge trender, eller av dem som lever og ånder for motebransjen. Ordet «mote» gir assosiasjoner til glossy magasiner og fashionweek, men det handler om så mye mer enn det, sier Guro Sofie Ulsaker.

Lykkelige motemennesker

Ida Frisch (25), miljøarbeider
– Jeg synes det er spennende hvordan klær kan ha personlighet. Noen klær krever overskudd å gå med, men kan også gi deg overskudd. Jeg er opptatt av miljøet og kjøper veldig mye brukt. Klær skal være mer et personlighetsuttrykk enn noe som er styrt av trender. Skal du bare gå med det som gjelder i tiden, kan du aldri kjøpe klær fort nok. Når du kler deg etter den du er, blir det som en måte å snakke til andre på. Jeg synes det er veldig fint når du ser folk som du kjenner igjen på stilen deres. Når du sier: «Der er hun. Ja, selvfølgelig har hun på seg det der».

Ida Frisch (25), miljøarbeider: – Jeg synes det er spennende hvordan klær kan ha personlighet. Foto: KRISTER SØRBØ

Tiril Sofie Erdal (18), elev på videregående
– Jeg er veldig nostalgisk og inspirert av gamle stiler fra 1900-tallet, frem til 60-tallet. Før i tiden ble mote mer anerkjent som en kunstform. Jeg finner klær på loppemarked og synes det er mer spennende enn å handle i vanlige butikker. Du viser hvem du er gjennom hva du kler deg i. Klær skal ikke være noe du tar på deg kun for å være varm. Jeg bruker alltid litt tid på å ordne meg før jeg går hjemmefra, slik at jeg føler meg fin. Det synes jeg er litt ekstra stas.

Tiril Sofie Erdal (18), elev på videregående: – Jeg er veldig nostalgisk og inspirert av gamle stiler fra 1900-tallet, frem til 60-tallet. Foto: KRISTER SØRBØ

Agnes Blehr Almlid (6), elev i 1. klasse
– Jeg liker å ha på meg skjørt og kjole. Denne kjolen har jeg tatt på meg fordi jeg synes den er pen. På vinteren får mamma lov til å bestemme hva jeg skal ha på meg, men ikke absolutt alt. Og hun får ikke bestemme på sommeren. I en hel måned brukte jeg bare «Elsa-kjolen» fra «Frost»-filmen. Hvis mamma og pappa sier at jeg må ha på noe som jeg ikke vil ha på, så synes jeg det er dårlig.

Agnes Blehr Almlid (6), elev i 1. klasse: – Jeg liker å ha på meg skjørt og kjole. Foto: KRISTER SØRBØ

Erik Valebrokk (49), journalist
– Jeg tror det stemmer at vi blir lykkeligere av å være bevisst hvordan vi kler oss. Det er et stort tema. Klær er så viktig, for det gjør noe med hele fremtoningen min. Jeg tror mange hadde tjent på å bruke de ekstra to minuttene det tar å kle seg litt bevisst om morgenen. Som mennesker er vi i utgangspunktet ganske grå, men farger kan fremheve så mye hos oss. Hvis jeg selv synes jeg er litt finere enn jeg var dagen før, tror jeg det underbevisst påvirker holdningen min.

Erik Valebrokk (49), journalist: – Jeg tror det stemmer at vi blir lykkeligere av å være bevisst hvordan vi kler oss. Foto: KRISTER SØRBØ

Reidun Persson (77), pensjonist
– Klær har masse å si. Jeg går ikke ut i det hele tatt hvis jeg ikke er stelt. Overhodet ikke, det er uaktuelt. Jeg har veldig mange skavanker med kroppen og har alltid hatt det. Ved å kle meg og stelle meg, synes ikke det så veldig godt. Om jeg går i noe som ikke føles riktig, er det en dårlig dag. Hvis det går en hel dag uten at noen har kastet et blikk på meg, da har jeg kledd meg feil. Det er ikke mye morsomt. Om jeg ikke føler meg vel, er det kjørt.

Reidun Persson (77), pensjonist: – Klær har masse å si. Jeg går ikke ut i det hele tatt hvis jeg ikke er stelt. Foto: KRISTER SØRBØ

Michael Angeles (28), fotograf
– Helt siden jeg var liten har jeg vært påvirket av faktorer som har formet stilen min, og som også har formet personligheten min. Jeg har alltid likt å kunne kle meg helt ulikt enn andre og vise at jeg ikke bryr meg om hva som forventes at jeg kler meg i. Jeg vil føle at jeg er meg selv. Det handler om å føle seg komfortabel. Går jeg i noe som jeg ikke føler meg komfortabel i, blir det sånn at klærne mine bærer meg, og det vil jeg ikke. Det er jeg som skal bære klærne.

Michael Angeles (28), fotograf: – Helt siden jeg var liten har jeg vært påvirket av faktorer som har formet stilen min, og som også har formet personligheten min. Foto: KRISTER SØRBØ